Rapporteringsnivåer og grenseverdier

I forbindelse med blant annet dopingsaker kommer det gjerne spørsmål rundt betegnelsene rapporteringsnivåer og grenseverdier. Birgit Ranheim har her laget en forklaring på forskjellene mellom rapporteringsnivå og grenseverdi.

Hva er et rapporteringsnivå?

Rapporteringsnivåer bestemmes av NEMAC og EHSLC og gjelder for Norden/Europa. Analysemetoder utvikles og blir stadig bedre og for at ikke irrelevante funn av tillatte stoffer skal meldes som positive prøver er det innført rapporteringsnivåer slik at kun konsentrasjoner over dette nivået anses som positive prøver. Rapporteringsnivåene settes i hovedsak for legemidler som er vanlig brukt og/eller som har markedsføringsgodkjennelse til hest i Europa. Når et laboratorium finner konsentrasjon av et legemiddel over rapporteringsnivå er det å anse som en positiv prøve. De europeiske rapporteringsnivåene er ikke offentlige, og konsentrasjonen i en positiv prøve oppgis derfor heller ikke.

imagexplh1.png

 

Hva er en grenseverdi?

Grenseverdier settes for substanser som er endogene eller til stede i hestens miljø (f.eks. kobolt og DMSO). Grenseverdiene er internasjonale og de tar høyde for hvilke verdier man normalt kan komme opp i gjennom tilførsel i normale fôrtilskudd, kontakt i miljøet, etc., og gir en sikkerhetsmargin over disse nivåene. Ved funn over grenseverdiene er det overveiende sannsynlig at hesten har blitt tilført substansene på annen måte, for eksempel gjennom behandlinger. Dersom konsentrasjonen i prøvematerialet overskrider grenseverdiene er det å betrakte som funn av forbudt substans. Grenseverdiene er offentlige, og verdiene kan derfor oppgis ved en positiv prøve

imageb2h9.png