Uttak av blod- og/eller laktattester og egenbehandling av hester:

Hovedregel er at det kun er veterinærer som har lov til å perforere hestenes hud, jf. Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (dyrehelsepersonelloven) § 18, første ledd, pkt. 2.

I denne bestemmelsen er injeksjoner og annen perforering av hud definert som en undersøkelses- eller behandlingsmetode som krever spesiell kyndighet, og omfatter også uttak av blodprøver og laktattester av hester. Denne bestemmelser får også virkning for andre typer behandlingsformer, slik som akupunktur på hest.

Likevel åpner dyrehelsepersonelloven opp i § 15 for at veterinærer kan la seg bistå av annet personell, dvs. personer som ikke har utdanning som dyrehelsepersonell, forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og at det føres tilsyn.

I praksis betyr det at du som trener (amatør eller profesjonell) kan gjøre en avtale med din veterinær slik at du selv kan ta laktattester av hestene i forbindelse med trening, eller blodprøver av hestene selv. Din veterinær vil da sikre at dette skjer på forsvarlig måte gjennom opplæring og veiledning. Det er igjen noe som gir trygghet både for hesten, hestens eier og ikke minst deg som trener, fordi det er oppgaven og ikke ansvaret for behandlingen som blir delegert.

Samme bestemmelse åpner også opp for at du som trener kan utføre eksempelvis intramuskulære injeksjoner på hester, under den forutsetning at ansvarlig veterinær har gitt forsvarlig opplæring i hvert enkelt tilfelle. Behovet for at en trener selv gir intramuskulær injeksjon kan eksempelvis være aktuelt i tilfeller der hesten skal etterbehandles med penicillin.

Men DNTs Antidopingreglement har et absolutt forbud mot at andre enn veterinær skal utføre intravenøse injeksjoner og infusjoner, dvs. injeksjoner som settes direkte i blodbanen på hesten. Det betyr at du som trener, hesteeier, oppasser e.l. ikke kan utføre slik behandling på hesten under noen omstendighet.

Vi benytter også anledningen til å minne om at behandling av hester med reseptbelagte legemidler alltid skal initieres av veterinær.

Veterinærens ansvar – samarbeid mellom trener og veterinær:

I et leserinnlegg i Trav og Galopp Nytt av 2.juli i år fremkommer det enkelte påstander om forholdet mellom veterinærens ansvar ved behandling av hester, og det ansvaret som du som hestens trener har. Avdeling for hestevelferd ser det som nødvendig å komme med informasjon og korrigerende opplysninger rundt dette.

I det nevnte innlegget blir det hevdet at veterinærer ikke er underlagt DNTs regelverk i sitt arbeid, og derav ikke er ansvarlig overfor DNT når det gjelder utført arbeid. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Bestemmelsene i dyrehelsepersonelloven, som det henvises til, er sammenfallende med bestemmelsene i både lov om dyrevelferd, forskrift om velferd for hest og hund i konkurranse og DNTs Hestevelferds- og Antidopingreglement når det kommer til formålet om å bidra til god hestevelferd. Som veterinær skal man alltid utøve sin virksomhet på en etisk og faglig forsvarlig måte, noe som omfatter både behandlingsformer, medisinvalg og tilstrekkelig med tid til restitusjon etter behandling (karenstider).

Det er når det videre hevdes at det er treneren som har det fulle ansvaret for at det settes riktig karenstid og at det benyttes riktige legemidler ved behandling av løpshester, at påstanden blir direkte feil.

For det første så må det igjen henvises til formålsparagrafen i dyrehelsepersonelloven, der det klart fremkommer at veterinærer skal utøve sin virksomhet på en faglig forsvarlig måte og slik at det bidrar til god dyrehelse og forsvarlig dyrevelferd. Dette omfatter i høyeste grad valg av legemidler til behandling av hester. Dette understøttes også av artikkel 106 i EU-forordning 2019/6, om kaskadeprinsippet, som gir klare regler for nettopp valg av legemidler til dyr.

Videre så er veterinærer også underlagt bestemmelsene i forskrift om velferd for hest og hund i konkurranse (konkurransedyrforskriften), jf. § 2, andre avsnitt. Der fremkommer det at det er veterinærens plikt å informere om behandlingens rettsvirkninger etter forskriftens § 8, og arrangørens reglement, jf. § 6, andre avsnitt.

Med andre ord så pålegger konkurransedyrforskriften veterinærer som skal behandle travhester, og da i særdeleshet løpshester, å kjenne til DNTs Antidopingreglement, herunder Forbuds- og karenstidsliste. Dette fordi det er veterinærens plikt å informere deg som trener om rettsvirkningene av den behandlingen som veterinæren har gitt din hest, eksempelvis hvilken karenstid som gjelder.

Det er derfor ikke slik at du som travtrener, enten du driver din virksomhet i næring eller som hobby, må ha inngående kunnskap om ulike typer legemidler som veterinæren kan komme til å benytte i behandlingen av hesten din. Men det som er ditt ansvar som trener, er å gi veterinæren fullstendige og korrekte opplysninger hva slags trening hesten din får, og når den skal starte i travløp, jf. konkurransedyrforskriftens § 6, første avsnitt.

Basert på dette er det derfor DNTs anbefaling at du som trener ikke bør benytte veterinærer som ikke viser vilje til å sette seg inn i og respektere DNTs regelverk.

Oppbevaring av legemidler og føring av helsekort:

DNTs Antidopingreglements bestemmelser om oppbevaring av legemidler og føring av helsekort bygger på myndighetenes bestemmelser på området.

Forskrift om velferd for hest har en bestemmelse som sier at alle hester skal ha helsekort, jf. § 6, første avsnitt. Videre sier bestemmelsen at treners ansvar er å gjøre dette helsekortet tilgjengelig for veterinær ved medisinsk behandling. Implisitt betyr dette at det er veterinærens ansvar å fylle inn nødvendige opplysninger i hestens helsekort ved medisinsk behandling.

Hva som er nødvendige opplysninger, fremkommer av DNTs Antidopingreglements § 5 (1). Det er korrekt at denne bestemmelsen pålegger hestens trener det strenge ansvaret det er å påse at alle karenstidsbelagte behandlinger, både egenbehandlinger og behandlinger utført av veterinær, faktisk blir ført i hestens helsekort på korrekt måte. Men det innebærer altså ikke at veterinæren på sin side er fritatt fra det ansvaret vedkommende er pålagt av norske myndigheter.

Forskrift om velferd for hest slår videre fast at reseptpliktige legemidler skal oppbevares i et avlåst skap, jf. § 13, noe som også følges opp i DNTs reglementer. Det er viktig å huske på at denne bestemmelsen bidrar til å ivareta din rettssikkerhet som trener, ved at resept- og karenstidsbelagte legemidler da gjøres utilgjengelig for uvedkommende, like mye som den ivaretar hestevelferden.

Som trener er hovedregel at du kan oppbevare reseptbelagte legemidler som er forskrevet til navngitt hest, samt sprøyter og kanyler til bruk i behandlingen, under den tiden som behandlingen av hesten pågår.

Avdeling for hestevelferd er innom mange staller rundt om i det ganske land, og erfaringen er at det dessverre er en del  gamle og gjerne utgåtte legemidler som blir liggende igjen i stallen. Vi benytter derfor anledningen til å slå et slag for en «rusken-aksjon» som kan bidra til at det jevnlig ryddes opp i rom der legemidler blir oppbevart. Husk på at legemidler som har utgått på dato ikke lenger har noen garanti for legemidlets kvalitet og effekt, og i verste fall kan påføre hesten sykdom.

Stallkontroller:

Avdeling for hestevelferd har etter hvert lang erfaring med å gjennomføre stallkontroller, og så godt som uten unntak blir vi møtt av hyggelige, positive mennesker som strekker seg langt for at vi skal få gjort vår jobb så effektivt som mulig. Dette er vi svært takknemlige for, ikke minst fordi vi vet at vårt besøk kan forrykke tidsplanen i en travel hverdag for de fleste.

Stallkontroller er viktige av mange grunner, og har som formål både å føre tilsyn med hesten i dens hjemlige miljø og gi veiledning og informasjon til trenerne. I det store og hele opplever vi at travhester i Norge har det veldig bra, og at travsporten består av hardtarbeidende og ærlige mennesker med respekt og lojalitet til regelverket.

DNTs statistikk viser klart at det er langt imellom hver gang det avdekkes alvorlige brudd på DNTs Antidopingreglement i forbindelse med stallkontroller. I all hovedsak er det mindre avvik som forekommer, og DNTs regelverk skiller på alvorlige regelbrudd og mindre avvik. Det er heller ikke slik at alle avvik som oppdages på stallkontroller fører til at det reises påtale mot trener. Det er derfor uheldig når det fremsettes påstander som ikke kan sees på som annet enn skremselspropaganda om hva en stallkontroll innebærer.

Det er samtidig grunn til å minne om betydningen av å ha gode rutiner i alle staller, både for oppbevaring og bruk av legemidler, fôrtilskudd, praktisering av ulike behandlingsformer og føring av helsekort. En forutsetning for at rutinene skal fungere er at alle som deltar i arbeidet med hestene er kjent med og opptrer lojalt til disse. For at rutinene skal fungere må du som trener sørge for god opplæring til både ansatte og andre medhjelpere i stallen. Husk på at tydelige og gode rutiner er den sikreste måten å ivareta treneransvaret ditt på.