Avlssjansen – hva ble resultatet?
I arbeidet med å utvikle avlsstimulerende tiltak mot innavl hos kaldblodstraveren ble Avlssjansen lansert i fellesskap mellom Det Norske Travselskap (DNT) og Svensk Travsport (ST) i 2023. Den gjelder kun for hopper og hingster da formålet er fremtidige avlsdyr.

Gjennom dataverktøyet Breedly.com beregnes innavlsgrad i 7 generasjoner, og føllet må ha en innavlskoeffisient (IK) på 3,4 eller lavere. I fremtiden er det tenkt at føllets slektskap til populasjon skal bli utvalgskriteriet, men da Avlssjansen er et samarbeidsprosjekt mellom DNT og ST vil føllets IK være utvalgskriteriet også i 2025. Avlssjansen treffer litt ulikt i Norge og Sverige, og 20% av bedekningene er med i Sverige.
Vi har sett på hvordan Avlssjansen ble i Norge der føllet oppfyller krav om IK 3,4 og lavere, og viser en oversikt over fødte føll i 2024:
I 2023 ble 538 hopper bedekket i Norge og 67 av hoppene deltar i Avlssjansen (12%). Oversikten viser fødte føll, og også hvilken hingst som ble brukt (20 hingster). Blant hingstene er det Will Prinsen som ble mest brukt med 20 hopper. Det ble født 47 føll som kvalifiserer til Avlssjansen, 26 hingster og 21 hopper. Liste over fødte føll får du nederst i denne saken.
I 2024 ble det bedekket 498 hopper og 50 av hoppene deltar i Avlssjansen (10%). For å gjøre en testparring på din hoppe går du inn her www.Breedly.com
Dette er Avlssjansen:
- Følltilskudd kr 3000
- Godkjent mønstringsløp kr 20.000 til eier/ kr 4000 til oppdretter (20%)
- Godkjent prøveløp kr 10.000 til eier/ kr 2000 til oppdretter (20%)
- Løpspremie (3 år) kr 5000 ekstra i de 5 første startene når hesten er blant de 5 første i mål. Gis til både eier og oppdretter. Dette kan gi kr 25.000 ekstra til eier og oppdretter
- Dobbel premie i Kriteriet, både i åpen klasse og Hoppe-Kriteriet (i ett land)
- Hingster som kåres etter 3.2.3 i avlsplan slipper å betale godkjenningsavgift kr 4500 ved kåring og bedekningsavgift kr 3000
Følltilskuddet på kr 3000 utbetales når føllet er ferdig sertifisert. Avlssjansen er produsert gjennom samarbeidet i svensk-norsk kaldblodskomitè og med forskningsmiljøene ved NMBU (Peer Berg) og SLU (Susanne Eriksson). Forskerne skal se på resultater i innavlsutviklingen, og man aner en liten reduksjon de siste årene.