GRIMSTAD OG OMEGN TRAVSELSKAP.
Historien om grimstad og omegn travselskap er et lite eventyr om en travbane, om en enorm innsats , om initiativ, virkelyst, pågangsmot og om en kjærlighet til en hobby, til travsporten.
Grimstad og omegn travselskab ble stiftet 3.februar 1900, og i det første styre satt A. Udjus som forman sammen med M.Fuhr, J.Rød Pettersen, K.Pedersen og H. Løland.
Den første travkjøringen som ble avholdt av grimstad og omegn travselskapet ble kjørt på vikkilen, mens det i senere tid oftest ble kjørt på Landvikvannet.
Selskapet/klubben byttet navn til Nedenæs Amts Travselskab i 1912 mye for å samle hele eller deler av Sørlandet i et selskap.
Virksomheten til klubben har vært jevn og stabil fram til 1930, men i en fem års periode gikk klubben inn i en liten dvale. Da klubben skulle markere sitt 35 års jubileum i 1935 ble engasjementet våknet til liv igjen. Denne tidens formann var Tellef Grødum og på årets generalforsamling ble det dette året gitt ut det første æresmedlemskap til Ludvig Longum. Longum hadde da vært styreformann i 6 år fordelt på tre perioder mellom 1905 og 1922.
Etter denne perioden var aktiviteten stor i selskapet, de arrangerte 2 årlige kjøringer i året og dette ble vedlikeholdt fram til og med 1944.
I 1941 ble det satt opp totalisator løp på Hortemo, noe som var en stor suksess for grimstad hestene. Grimstad og Omegn Travselskab klarte å opprettholde kontinuerlig medlemskap i DNT hele tiden, men i perioden fra 1947 til 1960 var det lite aktivitet. Dette gjalt ikke bare for Grimstad, men for hele Sørlandet generelt. Grimstad var den første klubben som fikk opp interessen igjen på tidlig sekstitallet.
På denne tiden var det Kristen T. Gundersen som var formann og resten av styret besto av Tormod Håland og Odd Stray Gundersen. Denne trioen var en aktiv trav gjeng som hadde flere gode travere på denne tiden.
Kristen Gundersen, Odd Stray Gundersen og Leif Larsen hadde siden 1958 sittet i styre og arbeidet med å få til et baneprosjekt i Grimstad. Det var hardt arbeid å få til en bane i Grimstad, det måtte grunn, penger og arbeids vilje til hos medlemmene. De klarte å få med seg nabo klubbene lillesand og Arendal som interessenter. DNT klarte å opparbeide seg god økonomi under krigen og satt av penger i DNT fondet for tilsluttede selskap, der pengene ble øremerket for bruk av treningsbaner. I dette fondet kunne klubbene søke om bidrag på inntil 10.000 kroner når det forelå konkrete planer om bygging av bane.
Grunnen på 28 mål myrareal fra eiendommen på frivoll i fjære ble kjøpt i januar 1963 for 30.000 kroner og dermed ble en felles søknad for de tre klubbene innvilget, og midler til kjøpesummen ble sikret. Men arealet var ikke nok i seg selv, det gjensto mye. Et større dugnads arbeid ble satt i gang for det var banesaken medlemmene var mest opptatt av. Det var store optimister i klubben som mente at banen ville stå ferdig allerede til sommeren, men dete gikk ikke. Det var en større prosjekt enn som så. Men februar året etter ble det for alvor fart i arbeidet. Finansiering av penger var en viktig del i det å bygge en bane, så det ble solgt lass med matjord for 30 kroner lasset til en villaeier i nabolaget. Den store entreprenør delen i banebyggingen var det entreprenør og hestekar Kristen Gundersen som sto for. Hans pågangs mot og ønske om bane gjorde så han stilte sine maskiner disponibelt gratis.
Dette året ble preget av mye slit og dugnad, men opptimesmen var fortsatt på topp og det ble uttalt at til høsten ville det bli åpning av banen. De siste detaljene tok lenger tid enn beregnet, men i januar 1965 kunne bane så vidt brukes til litt trening. Men 17. August 1965 kunne banen åpnes. Det ble en iherdig siste innspurt på dugnaden helt fram til daværende formann i DNT Johan Bjerke ærklærte frivoll travbanen for åpnet kl 17.00.
Det ble en kjempe dag og ca 2500 tilskuere tross for dårlig vær og litt dusk regn fant veien til den nye banen. 40 hester stilte til start denne dagen fordelt på 9 løp, den første vinner på den nye banen ble Raubina tilhørende o. Fidje på tiden 1.57.8, mens dagens raskeste hest ble Erna Vangen på tiden 1.39.9.
Med den nye fasiliteten i Grimstad fikk også klubben en kjempe oppsving i interessen og etter hvert flere aktive hesteeiere.
I 1978 ble prosjektet med messe startet og målet var at dette ville gi ekstra penger i kassa. Det ble også en god reklame for frivoll travbane.
20 april 1980 fikk frivoll travbane være “totobane” for en dag, dette var første gang siden 1948 at det var duket for totalisator kjøring på våre breddegrader. Det var ganske riktig ikke totokjøring på ordenlig i denne omgang, det ville det først bli 31.mai 1980 på hortemo.
Men dette var mer ment som en oppvarmings runde for de mer eller mindre urutinerte spillere og i den anledning kunne man spille v5 andels gratis. Det ble levert 310 100-kroners bonger og det var 26 bonger med 5 rette. Under normale omstendigheter hadde det den gangen gitt en utbetaling på 1000 kr, men det ble istede trukket ut 10 konfekteske vinnere blant dem som hadde krysset riktig i samtlige løp.
I 1981 var det om lag 100 medlemmer i klubben, men de var ikke passive og klubben var faktisk å betegne som en ledende i landet når det gjalt lokallag. I de nærmeste åra ble bare baneområdet bedre og bedre og det ble to ganger kjøpt til tilleggsareal til området. Det ble den sommeren bygd et dommertårn på indrebane med toalett i første etasje. Banen har fått flomlys anlegg og banen er i god forfatning. Det snakkes også om i disse tider å finansiere til stall på området som skal romme bokser til 14 hester. En stall som vil være på ca 200 km og beregnet å koste ca 250.000 kroner kunne daværende formann bernt grinland fortelle i avisen.
For å finansiere penger til å bygge stall ble det arrangert både bryggedans og bingo det ble også gode overskudds tall fra grimstadmessen som gjorde det mulig at klubben kunne sette opp stall byggningen som kom på rundt 500.000 kroner uten å sitte med gjeld, men faktisk sitte så sterkt økonomisk i det at det var penger igjen på konto når alt sto ferdig.
Allerede i 1983 sto stallen ferdig og klar for innflytting. Dessverre var det ingen som meldt sin interesse da stallen ble lyst ut til utlån. Det ble derfor gjort en liten vri i DNT så Kristen Gundersen fikk midlertidig lisens mot at han tok trenerskolen ved første leilighet og dermed kunne leie stallen på frivoll. Han trappet etter hvert ned som entreprenør og ble etter hvert travtrener på fulltid med basen sin på frivoll travbane.
I 1983 kjøpe klubben opp enda mer areal, dette var dalen som var bak stallen
I 1984 bygget klubben gjødsellager tilknyttet stallen og det ble satt opp nytt gjerde i svingen mot odd Berntsen. Det ble også dette året bygget 9 utebokser til oppseling og en vaskeboks. Dalen som ble oppkjøpt året før er også blitt oppfylt, noe de klarte uten at det kostet klubben noe.
Dette året var heller ikke klubben med på grimstad messen, men de mottok 50.000 kroner av overskuddet. Det ble på dette årsmøte bestemt at året 1985 skal travklubben igjen være aktive innen grimstadmessen.
Allerede i 1986 ble det avgjort på et medlemsmøte at det skulle bli satt opp private staller på klubbens eiendom.
Hensikten med disse stallene var å gjøre det lettere for nye hesteeiere å etablere seg, men også et tilbud for eksisterende hesteeiere med dårlig treningsforhold. Planen var at det skulle da settes opp 12 private staller der en hesteeier kunne eie inntil 2 bokser. Kostnadden pr boks var da å beregne til 15-20.000.
På årsmøte for 1986 kunne det leses om at banen ar blitt lagt ut slik at svingene kunne bli bedre, det var en jobb de beregnet til ca 100.000 kroner. Det er også blitt påbegynt en skostall som blir satt i sammenheng med de oppselingsboksene som allerede står på området. Det bleogså på dette årsmøte foreslått å bytte klubbens navn til grimstad travklubb, men dette ble nedstemt og navnet grimstad og omegn travselskap ble stående.
I 1987 ble banens svinger bygget opp med inntil 50 cm for å få den rette doseringen i svingene. Dette var noe som ga gode resultater men det kostet mer enn beregnet og kom på 200.000 kroner.
I 1988 bestemte kristen Gundersen seg for å flytte deler av hans virksomhet fra frivoll til Sørlandets travpark. Han behold stallen, men en del av stallens bokser ble benyttet av klubbens egne medlemmer.
På årsmøte i 1988 ble også æresmedlem nr 2 hedret i grimstad og omegn travselskap. Dette æresmedlemmet var helge Gundersen, han fikk hedersbeviset fikk han for sin enorme insats som idemaker og pådriver for Sørlandets og kanskje norges flotteste travanlegg. I tillegg til “æreskruset fikk han et bilde laget av grimstad-kunstner arild Andersen. Helge Gundersen har også fått tildelt navnet “travparkens far”. på dette årsmøte ble det også informert om den gode økonomien i klubben. Det er mye grimstad messa som hjelper til å holde økonomien til klubben oppe. På årsmøte ble det bestemt at banelegemet skal få nytt toppdekke. Men først skal svingene bli bedre og doseringen større. For å holde like bra hele året ble det besluttet å gå til innkjøp av skikkelig utstyr til skraping. Totalt fikk styre fullmakt til å bruke inntil 170.000 kroner på fornyelsen. Årsaken til at banen ikke holder mål er det stadig større kravet til riktig underlag for hestebeina.
Medlemmene i klubben var positive til dette og det ble satt opp en gruppe som skulle jobbe med dette.
På årsmøte ble det informert om at det ikke ble noe klubbhus dette året, men at det heller skulle ses på svømmeanlegget isteden. Medlemstallet har økt litt så det er på denne tiden 87 medlemmer, der 54 er aktive og 33 er passive medlemmer.
Klubben har brukt 65.000 kroner på vedlikeholdet av banen, det er lagt ned elektrisk kabel og satt opp en permanent scene. Likevel er dedt god økonomi i klubben, da det er grimstadmessa som står for størsteparten av inntektene og klubben har nær 300.000 kroner på konto.
Svømmesenter på frivoll travbane for hest var et stort emne i 1990. Dette var det robert ruud og helge Gundersen som sto i front for. Svømmesenteret skulle hjelpe hester som slet med beina og sener også for unghester. Det er blitt bevist på denne tiden at 80-90 prosent av hestene har skaden i beina. Planene for svømmeanlegget var klart. Den økonoimiske siden av svømmehallen var ikke robert ruud og helge Gundersen redde for, det var plan for å bruke penger fra blant annet tippemiddler, klubben og DNT.
I 1992 ble det åpnet for en løsning av trening av hest fra banen til jernbanelinja. På veien som i dag heter vesterled.
Det ble lagt inn et forslag til teknisk etat om å legge grøfta som ligger på siden av veien i rør, da vil en tjene en tre meters bredde vei og det er nok til å trene hest på.
Senere det året ble det åpent for at frivoll travbane kunne bli en regionsbane. Dette ville utgjøre at klubben ville motta tilskudd på 30.000 kroner i året for driften og vedlikehold av banen.
Klubbenskonto runger nå 441.000 kroner. Og klubben har dette året hatt et overskudd på 168.000 kroner.
I januar i 1993 ble “hesteveien” fra øygårdalen til gjerbrønnveien (i dag vesterled) godkjent. Det ble skrevet en skriftlig avtale med travklubben.
Første kjøring blei avholdt på vik kilen i 1901. Med 26 deltagere
Den 23. Januar 1914 holdt Nedenæs Amts Travselskab kjøring på Landvikvannet med deltagere fra Grimstad, Arendal og Lillesand. Dessverre er det lite protokoller å oppdrive fra denne tiden så det foreligger lite informasjon om aktiviteten i selskapet i tiden 1900-19??.
Det ble startet travstevne i forskjellige kategorier da Amtselskapet holdt kjøring på Temsevannet 6. Februar 1919.
En av dem som startet var Olav Flateland med avls hingsten Høgnar. Det ble 5 starter på hingsten og Flateland denne dagen med flott resultat på tre 1. Plasser og to 2.. Plasser, da den ene andreplassen var etter et duell løp der den møtte varmblodstraveren Dirigent II som ble kjørt av Ludvig Longum. Det var et likestart løp på 2000 meter og vinneren ble Dirigent II.
Andre løp avholdt denne dagen var to-spannløp. I det løpet var det Nedenes formannen J.O.Tønnevold som vant med hestene Hallingen og Snap. Salve Håland og Kivlemøy var også blant de som fikk seier denne dagen.
Amts selskapet ble i 1919 medlem av DNT med John Tønnevold som forman og da Grimstad og Omegn Travselskab ble medlem i 1921 forsvant Amtselskapet fra medlemslistene.
Det har oppigjennom tidene vært mange gode hester i omegn. Blant de første finner vi Pallansønnen Hassel. Hassel var den mest populære traver på Sørlandet i denne tid. Eier og kusk for Hassel var Lars Gurebo fra Grimstad. Hassel var den raskeste hesten på Sørlandet i flere år og teamet Hassel Gurebo oppnådde km tiden 1.48.
